Vi er begge ordentlige mennesker, men vi satt fast i en loop: Jeg følte at jeg gjorde alt, han følte seg lite verdsatt, og søndagskveldene ble til poengtellingsseanser. Vi trengte en dommer som ikke var noen av oss.
Det emosjonelle rotet
- Jeg hadde en mental liste over alt jeg gjorde. Han kunne ikke se den, så den føltes usynlig.
- Han tok seg av ting jeg ikke telte (hage, bil), så han følte seg urettferdig dømt.
- Vi hadde begge rett og begge feil samtidig.
Løsningen vi prøvde
Vi la hver gjentakende oppgave inn i Taskmaster og tildelte eiere med frister. Vi delte en nettbrettvisning på kjøkkenet så vi begge så samme liste. Poeng handla ikke om å vinne – de handla om å vise innsats.
Hva som skjedde
- Det usynlige ble synlig. Jeg så oppgavene hans, han så mine.
- Vi bytta oppgaver ukentlig så ingen ble sittende fast med de verste jobbene.
- Kranglene avtok fordi dataene snakka høyere enn følelsene våre.
Fredsdelen
Rettferdighet handla ikke om 50-50, det handla om å se og verdsette byrden. Den delte tavla ga oss det. Vi sjekker fortsatt inn på søndager, men nå føles det som planlegging, ikke anklager.
Hvis dere stadig spiller av “hvem gjør mest”-kampen, få oppgavene ut av hodene og inn i en delt visning. Mindre drama, mer samarbeid.
Relaterte artikler: Noen dager føler jeg at jeg driver dette huset helt alene og Fra ‘Gidder ikke!’ til “allerede gjort, mamma” på to uker. Vil du dele byrden? Sjekk prisene våre.